Artikkelen er skrevet av Synnøve Ask, og er tidligere publisert i ”Al Farah” bladet i April 2005, med noe endring i illustrasjonene.
Artikkelen omtaler i hovedsak normal graviditet.
Ingen vet helt sikkert hvor magedansen oppstod i tidenes morgen. Det vi vet, er at den igjennom historien har hatt stor plass i gamle fruktbarhetskulturer. Dansen er vevd inn i kvinnekulturer også i våre dager, som fødsels og fruktbarhetsdans. Kan vi som moderne kvinner bruke dansen til dette? Og hva skal vi tenke på når vi formidler dansen til andre kvinner med barn i magen?
Om forfatteren
Synnøve Ask har danset siden 1997. Fikk barn for snart to år siden, med magedansen som god fødselshjelp. Hun har holdt fødselsforberedende kurs som fysioterapeut, har videreutdannelse innen fysioterapi ved svangerskap og fødsel, og undervist i magedans før og etter fødsel.
Myter
Vi har kanskje en tendens til å ”forgylle” andre lands kvinnekulturer. Myter som at kvinner i magedansende, eller afrikanske land, ikke har bekkenplager, beror nok mye på mangelfull dokumentasjon. En sammenlignende undersøkelse mellom Skandinaviske og Afrikanske land viste vel så høy forekomst av disse plagene hos de afrikanske kvinnene, både før og etter fødselen (1).
Vi har ingen medisinsk dokumentasjon på at magedans kurerer eller forebygger plager som bekkenløsning, gir lette fødsler og vakre barn. Men ved å støtte oss til den medisinske nyere forskning, vår egen erfaring, og ved å vite noe om magedans, funksjon og muskelbruk, kan vi allikevel tillate oss å ha meninger om denne dansen som terapeutisk virkemiddel, fødsels-forberedelse og fødselshjelp.
Den gode dansen
Magedansbevegelser er gode bevegelser. Kombinasjon med rytme gjør muskelbruken vår mer ”økonomisk”. De fleste menneskers stressede hverdag mangler rytme, balanse og koordinasjon i de daglige gjøremål. Dette sliter oss ut, vi bruker mer krefter enn nødvendig, og spesielt statisk muskelbruk og spenninger er belastende for kroppen vår. Resultatet er at vi har mindre krefter igjen når dagen er omme, og har lett for å pådra oss slitasje og belastningsskader.
Allerede når vi er i mors liv er vi omgitt av rytme, og vi er programmert for et liv i bevegelse og allsidighet. Magedansen kan hjelpe oss å finne tilbake til dette. Ved lystbetont trening til gode rytmer vil den kunne gi oss bedre balanse, holdning og kropps-kontroll, mer koordinert og ”økonomisk” muskelbruk, uten ytterbelastning på leddene.
Vel vitende om at vi alle er ulike individer, og med respekt for alle stilarter i orientalsk dans, passer etter mitt skjønn den egyptiske stilen best til den gravide kropp. Dette fordi den er mest sentrert og jordnær i bevegelsene, mens man i andre stilarter har mer svai i ryggen, større og hardere bevegelser. Dette er risikofaktorer for muskel og skjelettsystemet hos en gravid, selv om ikke alle vil reagere negativt på det.
Gravid, frisk og rask
Kroppen gjennomgår en del normale fysiologiske endringer under graviditet. Bindevevet i kroppen blir løsere. Dette er en normal hormonell endring som er nødvendig for at bekkenet skal kunne gi plass til barnet ved fødsel. Det fører dessverre også til dårligere balanse, lettere for å ”vrikke ankelen”, tendens til åreknuter og hovne ben, fordi blodårenes vegger blir løsere og trykket ovenfra øker ettersom barnet vokser. Bekkenbunnen blir ofte også svakere, særlig etter fødsel.
Bekkenløsning
Som nevnt ovenfor blir alle bekken løsere under svangerskapet, men hvorfor noen får en smertefull bekkenløsning og nedsatt funksjonsnivå, har man ingen entydig forklaring på. De som rammes får det oftest fra midten av svangerskapet. Hos noen kan man påvise mekaniske dysfunksjoner, men ofte står man uten spesifikke funn.
Magedansen har gunstig påvirkning på denne tilstanden, fordi man stabiliserer bekkenet, bedrer koordinasjon og kroppsbevissthet, og kan dermed bedre kjenne sine egne grenser. Spesielt 8-talls bevegelsene og kameler får fatt i de skrå, tverrgående og dype mage- og ryggmusklene, som synes å være viktig for å stabilisere bekkenet ifølge stadig flere undersøkelser (2). Man kan danse med bekkenløsning, men bør ha et tilpasset opplegg.
Barnet liker å danse
Hva gjør egentlig barnet der inne i 9 mnd? Det er blitt gjort flere lange og interessante studier på dette (3), som tyder på at barnet oppfører seg ulikt i de ulike utviklingsfasene, og til og med er lekne og kommuniserende med verden utenfor mammas mage. Man har sett tvillinger leke med hverandre inni magen, for så å leke på samme måten etter de er født. Barnet kan utforske sine omgivelser med hendene og leke med navlestrengen. Når man har barn i magen vil man oppleve at barnet ”svarer” med å sparke tilbake, om man dytter på magen.
Hørsel er tidlig utviklet, så barnet vil kunne høre musikk og rytmer, og faktisk kunne kjenne igjen musikk etter fødselen. Barnet vil kunne kjenne spesielt mors stemme allerede før fødselen. Barnet sovner ofte når mor danser; bekkenet fungerer som en vugge, og barnet faller i søvn. Mange opplever at barnet blir mest livlig når de setter seg for å slappe av, eller skal sove for natten. Bevegelse og sansestimulasjon er generelt godt for barnets utvikling, særlig for nervesystemet.
Fødselen
Man kan dele fødselen i to faser: En åpningsfase, og en utdrivningsfase.
I åpningsfasen begynner riene, og vil komme tettere og kraftigere etter hvert. Her er det viktig å kunne forberede seg mentalt. Musikk kan ha en meditativ effekt. Det er viktig å kunne slappe av og samle krefter mellom riene til det tyngre arbeidet som kommer. Når det kommer en ri, kan man bruke ulike bevegelser som riste, rulle, gynge. Grunnbevegelsene i magedans som hofterulle, 8-tall og kameler kan anbefales.
Bevegelse og aktivitet i seg selv, helst i oppreist stilling, stimulerer og forkorter åpningstiden; bekkenbunnen slapper av og åpner seg hurtigere, og barnet får hjelp nedover i fødselskanalen. Man kan bruke bevegelsene uten risiko, og så lenge man klarer og føler for det.
I utdrivningsfasen vil mange oppleve at ”urkvinnen” tar styringen. Da gjelder det rå styrke, presse på, husk å puste mellom pressene, hold ut, snart skal du se barnet ditt for første gang!
Treningsråd
Husk bekkenbunnen! Det er ikke slik at den får automatisk trening gjennom at man danser. Tvert om vil bruk av magemuskler øke buktrykket og dermed trykket ned mot bekkenbunnen (4). Derfor – knip sammen bekkenbunnen ved de fleste øvelser, spesielt når man bruker magemuskler. Bruk mest mulig øvelser med vekten jevnt fordelt på begge ben, og skifte side ofte.
Unngå
- Harde stopp i bevegelsene (som hofteslag/snert)
- Store bevegelser (f.eks. store sirkler)
- Bevegelser som gir vridning i bekkenet (snurrer og piruetter)
Til slutt…
Man bør ta hensyn til, også når man danser, at kroppen oppfører seg litt annerledes når man er gravid. Man kan føle seg annerledes innvendig også; humøret svinger, man er spent på det som ligger foran, og ha større behov for fellesskap med andre kvinner.
Har man spesielle plager, kan det være best å gå til en instruktør med spesiell kompetanse på området.
Du kan ikke skade barnet, eller påvirke fødsel negativt med magedans. Brukt i harmonisk samspill og forståelse med den enkelte utøver, er denne dansen det vakreste du kan gi en blivende mor og hennes barn, eller oppleve selv.
God danselyst!
Bokkilder:
- ”Bekkenløsning På Godt Og Vondt”, Nanna Bjørnstad
- ”Ventetiden”, Lisbeth F. Brudal
- ”Det musiske menneske”, Jon Roar Bjørkvold 1994 (video)
Noter
- K. Bjørklund & S. Bergstrøm 2000 (”Bekkenløsning På Godt Og Vondt” kap. 3, Nanna Bjørnstad)
- B. Stuge 2001, hovedfagsoppgave (”Bekkenløsning På Godt Og Vondt” kap. 3, Nanna Bjørnstad)
- Ianniruberto & E. Tajani –81, studie av 2000 gravide kvinner i uke 8-41 (”Ventetiden”, Lisbeth F. Brudal)
- Kari Bøe 2004, fysioterapeut og Dr. Scient, doktorgrad i bekkenbunnen.